Hvil i fred, Peter Schikele

Som korpsmusikant kom jeg bort i Peter Schikele for første gang en gang på 80-tallet. Vi hadde en konsert i hjemkommunen hvor noen lokalpolitikere var solister på hhv støvsuger, ballong og sykkel i et stykke skrevet av «P D Q Bach» kalt «Pervertimento for bagpipe, balloon and bicycle «

PDQ (som er en forkortelse for ‘pretty darn quick’) var i følge Schikele Bachs 21. ( av 20) barn som ble født en uværsdag, 1. april 1742.

Schikele var en begavet musiker og komponist som brukte enhver mulighet til å radbrekke kjente og kjære musikkstykker, som f.eks i «Eine kleine Nichtmusik«.

Musikken var alltid med et komisk tilsnitt, og i perioden 1990 til 1993 vant han tilsammen 4 Grammy awards for «Best Comedy Album».

Peter Schikele gikk bort i går, i en alder av 89 år.

Hvil i fred, og takk for noen gode musikkopplevelser!

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Hvil i fred, Peter Schikele

Obsidian

Jeg har tidligere skrevet om notat-applikasjonen Obsidian, som jeg vet mange av dere bruker. Denne blogg-posten er en test på om jeg kan skrive en blogg-post i Obsidian og så bruke obsidian-wordpress-plugin til å legge den inn i WordPress-installasjonen.

Legger ved et bilde fra Paris for å se om det kommer med også.

Ser du dette blogginnlegget, så virker det!

pompidou.png
Skrevet i Teknologi | 1 kommentar

Twitter, Musk og høyreradikal agenda

I disse dager er det et år siden Elon Musk kjøpte Twitter for svimlende 44 milliarder dollar. 476 milliarder kroner. Prosessen rundt oppkjøpet var uryddig, og i en periode prøvde Musk å avlyse kjøpet han hadde forpliktet seg til ved å gå rettens vei. Men han fikk ikke medhold hos dommeren, og oppkjøpet ble gjennomført.

Det var aldri åpenbart for meg hvorfor Musk hadde lyst på Twitter. Den genierklærte forretningsmannen med batteriene, elbilene og rakettene så åpenbart noe ikke vi andre så. Men hva? På tross av Twitters suksess som diskusjonsplattform for millioner av mennesker verden rundt, har de aldri generert de store inntektene. At Musk skal greie å tjene inn investeringen sin er ren utopi. Så hvorfor var det da viktig for Musk å ta kontrollen fra Jack Dorsey?

For noen dager siden fikk vi et lite innblikk i det som kan ha vært årsaken, og som også kan forklare de noe bisarre og overraskende endringene som har blitt gjort med Musk som kaptein.

Den amerikanske nyhetskanalen NBC kunne forrige uke nemlig avsløre at den dagen det ble offentliggjort at Musk var største aksjonær (men fortsatt ikke eier) sendte en ukjent person tre tekstmeldinger til Elon med en lenke til en artikkel. I artikkelen ble det argumentert for og oppfordret til at Musk skulle kjøpe og ta kontrollen over nettstedet. Oppkjøpet ville være en «krigsærklæring mot det amerikanske globalistiske imperiet».

Grunnen til at vi vet om disse tekstmeldingene er fordi de ble funnet av journalister dypt begravet i saksdokumentene til rettsaken Twitter hadde anlagt mot Musk i forbindelse med oppkjøpet av Twitter.

I høyreradikal språkbruk er globalist et synonym med jødisk. Artikkelen la fram en strategi på hvordan høyreekstreme tilhengere kunne få Twitter til å tjene deres formål, gjennom en 4-trinns plan:

“Step 1: Blame the platform for its users;
Step 2: Coordinated pressure campaign;
Step 3: Exodus of the Bluechecks;
Step 4: Deplatforming.”

Artikkelen det ble referert til ble publisert på nettstedet revolver.news. Den var publisert uten navn på forfatter, så hvem som har skrevet den er ikke et etablert faktum. Men nettstedet drives av koseklumpen Darren Beattie.

Darren Beattie

Darren har vært ansatt som taleskriver for Donald Trump, men ble kastet ut av staben i 2019 da det ble kjent at han hadde deltatt på en paneldebatt sammen med nynazister. For ekstrem for Donald, der har du Darren. I det siste har han hatt engasjement som taleskriver for en annen koseklump, Matt Gaetz. Han som fikk avsatt Kevin McCarthy som house speaker siden han hadde vært så uansvarlig at han hadde prøvd å samarbeide med Demokratene om statsfinansieringen.

I de 18 månedene som har gått etter at teksmeldingene ble sendt, har Twitter utviklet seg stort sett slik som artikkelen foreslo.

Artikkelen begynner med en ubegrunnet påstand om at sensur på Twitter kostet President Donald Trump valget i 2020. «Ytringsfrihet på nettet er det som muliggjorde Trump-revolusjonen i 2016,» skrev den anonyme forfatteren. «Hvis internett hadde vært like fritt i 2020 som det var fire år tidligere, ville Trump ha blitt gjenvalgt.»

Først spådde artikkelen at plattformen ville bli skyldt for «hver såkalt handling av ‘rasisme,’ ‘sexisme’ og ‘transfobi'» som ble postet av brukerne sine. Deretter ville en «koordinert presskampanje» fra ideelle organisasjoner som ADL kritisere spredningen av hatprat og be «selskapet om å endre sine måter».

ADL er Anti-Defamation League, en USA-basert jødisk organisasjon som kjemper mot antisemitisme og ekstremisme.

Dette ville føre til en «utvandring av de med blå buttons», det vil si kjendiser, journalister og aktivister med verifiserte kontoer, som ville forlate plattformen, etterfulgt av en «utvandring av annonsører». Til slutt, Twitter – som Musk har omdøpt til X – ville bli «deplattformert», spådde artikkelen, noe som betyr at det ville få lav rangering av Google, lenker ville bli forbudt av andre sosiale medier og mediekanaler, og appbutikker ville fjerne det.

Musks truet med å saksøke ADL for ærekrenkelse med en verdi på 4 milliarder dollar. Musk hevder at en nedgang på 60% i annonseinntektene på X ble forårsaket av ADLs kritikk. Musk deltok også i en kampanje på X med emneknaggen , der han retweetet innlegg fra dens proponenter.

Målet for Beattie og hans meningsfeller er derfor å ødelegge Twitter ved å gjøre nettstedet om til en ny Parler. Mange vil flykte til andre sosiale nettsteder, men mange vil også velge å bli. Begge deler vil være en seier for Musk, Beattie og deres kumpaner.

Skrevet i Ukategorisert | Merket med , | Kommentarer er skrudd av for Twitter, Musk og høyreradikal agenda

Vil du lage din egen roman? Men orker ikke?

I november i fjor ble OpenAI sin tjeneste ChatGPT lansert for offentligheten. Dette er en tjeneste som populært blir kategorisert som «kunstig intelligens» eller «Artificial Intelligence» som det heter på utenlandsk. På kort tid har ChatGPT etablert seg som den raskestvoksende tjenesten på nettet. På bare 2 måneder har den rukket å få ufattelige 100 millioner brukere.

Hva er det så som er så spesielt med ChatGPT?

ChatGPT er basert på en såkalt Large Language Model, LLM. Det vil si at forskerne hos OpenAI har sugd opp omtrent alt som finnes åpent tilgjengelig av tekst på nettet, og lagt dette inn i en slags database. Ved hjelp av finurlig matematikk, statistikk og spesialsydde algoritmer greier så ChatGPT å generere tilsynelatende gode svar på de underligste spørsmål, lage finurlige spill, skrive dikt og sangtekster, lage gode oppsummeringer av tekster du gir den og sikkert mye mer.

Hva er det som skjer? Blir datamaskinene selvbevisste? Er drømmen om kunstig intelligens i ferd med å bli en realitet?

Det vi ser nå er en fantastisk teknologi, men det er ikke tegn på intelligens i tradisjonell forstand vi ser utfolde seg. ChatGPT og liknende systemer blir gjerne betegnet med forkortelsen LLM – Large Language Model. Ved å laste inn all mulig tekst som er åpent tilgjengelig på nettet, kan man lage en statistisk modell som sier noe om gitt dette spørsmålet, hva er det statistisk sett mest sannsynlige svaret.

Og det er ikke nødvendigvis det samme som gitt dette spørsmålet, hva er det korrekte svaret.

Hvis den etterspurte informasjonen ikke finnes inne i LLM har den vondt for å si «Jeg vet ikke». Det blir fort til at den babler i vei om ting som er sannsynlig, men likevel usant eller uten dekning. Konsekvensene av dette kan bli katastrofale.

Romaner trenger ikke være faktabaserte, og derfor har jeg med god samvittighet brukt ChatGPT v4 til å generere forskjellige roman-plott, basert på en spørring jeg fant på nettet:

I want you to act as a novelist. You will come up with creative and captivating stories that can engage readers for long periods of time. The aim is to write something that has an outstanding plotline and engaging characters. My first request is «I would like to write a dystopian novel about the near future where climate change is the main threat. Main locations in the story are USA, Russia, Norway and the Phillipines. Social media and computer security are important ingredients.»

Det som kom tilbake bar sterkt preg av at modellen har baksidetekstene til mange thrillere som ligger på Amazon inne. En typisk plott-avslutning:

A brighter future have been sown. As people from all corners of the world come together, they work tirelessly to reverse the damage done to the planet and create a more just and equitable society.

In the United States, a new democratic government is established, prioritizing the restoration of civil liberties and the environment. Russia, too, sees a resurgence of democracy, with its citizens demanding transparency and accountability from their leaders. In Norway, Astrid Nansen becomes a national hero, inspiring others to continue the fight for freedom and justice. And in the Philippines, Lena Santos leads a peaceful revolution, toppling the dictatorship and ushering in an era of hope and resilience.

As the world heals, the legacy of the Arctic Alliance and The Nexus lives on, serving as a reminder of the power of unity and the indomitable human spirit. Despite the immense challenges they face, the people of Earth remain steadfast in their pursuit of a better tomorrow, never again allowing darkness to consume the world.

Det er sikkert mange romaner hos Amazon som holder dette nivået, men det er ikke noe jeg ville spandert penger på. Klisjefylt er forbokstaven. ChatGPT kan fungere som en inspirator for en forfatter med skrivesperre, men en fullverdig forfatter er den foreløpig langt fra å være.

Som systemutvikler og programmerer har jeg benyttet ChatGPT til å generere kode. Til dette formålet virker LLM ganske godt. LLM har tydeligvis mange maler for hvordan kode skal lages, og den koden som har blitt generert for meg har vært korrekt og gjort det den skulle. Jeg er mer usikker på hvordan en LLM forholder seg til en allerede eksisterende stor og komplisert kodebase. Her finnes det helt sikkert rom for forbedring.

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Vil du lage din egen roman? Men orker ikke?

Å bake brød er kjempelett

I mange norske husholdinger er brød er viktig element i kostholdet. Er element som i det siste har blitt forholdsvis kostbart. En vanlig pris for et brød er ca 40 kroner.

I vårt nabolag har vi vårt eget bakeri, Åsane bakst og bryggehus. Det er vel ikke en hemmelighet at vi har kjøpt mye brød der. På lørdagene har vi som regel vært innom og kjøpt brød for den kommende uken. Brødene der er gode, og ikke spesielt mye dyrere der enn hos Meny eller Rema.

Med tre tenåringer i huset går det nesten ett brød per dag. Da snakker vi fort 1200 kroner i måneden bare i brød. En kostnad vi mer eller mindre hadde tatt for gitt.

Men så kom vi over en kjempelett og god oppskrift på brød som raskt ble populær hos oss. Og samtidig tenkte jeg at det ville være interessant å regne på hvor mye et hjemmebakt brød egentlig koster. Så her får dere både oppskriften og det regnestykket.

Det du trenger er en stor bolle, et litermål, mel, en pakke tørrgjær, litt salt litt sukker og litt olivenolje.

Oppskriften er til tre brød, men kan lett skaleres opp eller ned etter behov. Fyll bollen med tre liter mel. Minst en av de tre litrene skal være hvetemel. De to andre kan være grovbakst, Fibra eller en annen blanding du måtte eksperimentere deg frem til. Sammen med melet tatt du et par klyper salt, en pose tørrgjær og et par spiseskjeer olje. Bland alt med en sleiv. Opp i dette tar du så litt og litt romtemperert vann mens du rører rundt. Ta nok vann opp i til du ser at du ikke lenger har tørt mel i bunnen av bollen. Deigen skal nå være litt klissete.

Sett deigen til heving under et klede. Når deigen er ferdig hevet fordeler du den på tre former du har smurt med fett eller margarin. Du leste riktig. Ikke noe elting eller knaing, og ikke noe etterheving. Du trenger rett og slett ingen kjøkkenmaskin for denne oppskriften.

Sett formene inn i en kald ovn og skru den på varmluft 200 grader. Steketiden er ca 1 time. Brødet er ferdigstekt når det har en «hul» bankelyd og har lysebrun stekeskorpe på undersiden. Ta ut et brød av formen for å sjekke hvis du er usikker.

Regnestykket for brødprisen er ganske enkelt. Jeg betalte 26.90 for 2 kg Møllerens hvetemel på Rema 1000 her om dagen. Det i seg selv er nok til denne oppskriften, selv om jeg brukte brukte noen grovere meltyper i brødet på bildet over. Inklusiv salt, gjær, olje og strøm til stekingen kommer jeg derfor til rett i overkant av 30 kroner. For 3 brød. Det blir omtrent en fireedel av det et brød koster i butikken. I tillegg vet du eksakt hva brødet inneholder, og kan få det akkurat slik du vil ha det selv, med litt trening.

Baker du ikke brødet ditt selv, sier du? Prøv da vel!

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Å bake brød er kjempelett

Kunnskapshåndtering

Som IT-konsulent med 30+ års erfaring i bransjen vet jeg at det er viktig å forvalte sin egen kunnskap med omhu. Selv om ting endrer seg hele tiden, er det mye som forblir likt. Og av og til er det ekstra godt å kunne lene seg på kunnskap og erfaring erhvervet på et tidligere stadium.

Tidligere kunne jeg ofte plukke ut den påkrevde informasjonen fra hukommelsen, men etterhvert som jeg blir eldre er det blitt påkrevet å bruke dataverktøy for å lette på denne prossessen.

Jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke er den som har vært flinkest i klassen til å ta notater. Det ligger mang en halvfylt notatbok i mitt kjølevann. Med digitale hjelpemidler har det iallefall blitt teoretisk mulig å holde orden og å få med seg kunnskapen videre.

Veien blir til mens man skriver

Etter at jeg ga opp fysisk papir som notatkilde har jeg vært innom en hel del forskjellige applikasjoner, men det er først i de siste par årene jeg føler at det ikke lenger er programvaren som er den største utfordringen.

Evernote

Den første applikasjonen jeg tok i bruk var Evernote. Det var mye der jeg likte, og jeg brukte den i en periode over kanskje 6-7 år. Jeg likte at notatene mine ble synket opp i skyen automatisk. At det fantes klienter for web, windows og android som var lett tilgjengelige.

Selve redigeringsmulighetene var ok+. Editoren var ikke superbrukervennlig, og det var ikke alltid like lett å få ting til å bli slik man ønsket. Av og til så ting litt annerledes ut på telefonen enn det gjorde på datamaskinen.

Det var mulig å lage lenker mellom notater, men forholdsvis tungvint.

Det største problemet med Evernote var at notatene ikke var levende. Jeg genererte en del notater, for så aldri åpne de igjen. Etterhver ble det et sted notatene reiste for å dø.

Joplin

Joplin er ikke en Evernote klone, men det er ikke langt unna. I motsetning til Evernote er den gratis, og fungerer greit på mit foretrukne operativsystem, Linux.

Men siden Joplin er så lik Evernote, har den også mye av de samme problemene. Så jeg fikk aldri Joplin helt til.

Workflowy

Workflowy er en webapplikasjon som baserer seg på at alle notatene inngår i et hierarkisk sett av bullet-points. Også kalt en outliner. Noen liker et slikt oppsett. Jeg foretrekker et mer dokumentorientert tenkesett.

Roam Research

For 2-3 år siden oppdaget jeg Roam Research. I likhet med Workflowy er denne outliner-basert. Det som skiller de to er at Roam i langt lettere grad kan referere til andre noder i hierarkiet, enten som en lenke, eller som et inkludert sub-hierarki.

Dette er for en som driver med IT en kjent tilnærming. Det gir mulighet for å definere et faktum eller påstand ett sted, og så referere til det fra en eller flere andre steder. Også kalt DRY – Dont repeat yourself.

Det var imidlertid noen problemer med Roam. Den slet voldsomt med ytelsen. Den var en webapplikasjon, så alt innhold ble lagret i skyen hos Roam Research. Den var også dyr. Dette gjorde tilsammen at jeg så meg om etter alternativer.

Obsidian

Obsidian er verktøyet jeg har brukt de siste årene. Dette kan man kalle en notatblokk på stereoider. Alle data lagres i utgangspunktet lokalt på egen disk. Ønsker man en synk til en skytjeneste kan man få dette til selv, f.eks vha Syncthing eller Dropbox. Men man kan også betale for Obsidians egen sync tjeneste.

Man skriver sine notater i enkle tekstfiler som ligger lokalt på sin egen datamaskin. Enkel formattering skjer ved hjelp av såkalt Markdown syntaks, som gir det de aller fleste trenger og som er lett å lære.

Det er lett å lage koplinger mellom dokumenter, og Osidian kan visualisere nettverket notatene dine utgjør, se bildet over.

En virkelig bra feature med Obsidian er alle utvidelsene, som kan endre både på utseende og funksjonalitet . Hele verktøyet er bygget opp rundt utvidelser, som kan være utviklet av Obsidian-utviklerne eller en 3.part. På kort tid har det oppstått et levende økosystem, og plugin-katalogen teller for øyeblikket 851 utvidelser.

Det vil gå for langt i denne bloggposten å beskrive Obsidian i detalj, men jeg anbefaler denne 12 minutter lange videoen som en liten introduksjon.

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Kunnskapshåndtering

Send meg en melding

Min far fikk sin første mobiltelefon en gang på begynnelsen av 80-tallet. Et beist fra Simonsen Telecom på 5 kilo med fast montering i bilens bagasjerom. Den hadde ikke mulighet for å sende tekstmeldinger.

Etter det har utviklingen bare gåttt én vei. Min første mobil, en Nokia 6150 kunde sende meldinger som ble komponert ved hjelp av frenetisk T9-tasting.

Med Iphone i 2007 endret mobillandskapet seg dramatisk, og etterhvert etablerte deg seg andre apper i tillegg til teleselskapenes SMS meldinger. Whatsapp, Facebook Messager, Google Messages, IMessage, Signal, Threema og en haug andre kjemper nå innbitt om markedsandelene.

Som tidligere annonsert, har jeg bestemt meg for å kutte ut produktene til Meta, dvs Facebook, Instagram og Messenger. Av disse tre, er det egentlig bare den sistnevnte som gir meg grunn til å nøle. Som de-fakto meldingsapp her i landet vil jeg miste en kommunikasjonskanal som faktisk er i bruk.

Hvilke muligheter og alternativer er det som finnes? Hadde du spurt meg for 6 måneder siden, ville jeg uten tvil sagt Signal. Med støtte for både SMS og krypterte meldinger var den et naturlig valg på min Android telefon. Da kunne jeg ha alle meldingene i samme app, og kommunisere sikkert med de som også hadde installert Signal. Signal finnes også på iOS, så det er fint mulig å kommunisere med den andre halvparten også.

Men så fant gjengen bak Signal at de ikke ville støtte SMS lenger. Så da var jeg plutselig på jakt etter en SMS app. Jeg endte opp med å installere Google Messages, som i likhet med «gamle» Signal støtter både krypterte meldinger og standard SMS. Protokollen RCS gir meldingene rikt innhold som emoji reactions, tasteindikasjoner osv. Ikke ulikt Messanger og Signal. Så nå kjører jeg Signal og Google Messages parallelt.

Men jeg er ikke helt komfortabel med det valget. Google er nå en gang Google, og helt klart en kandidat for å dele skjebne med Meta i min portefølje.

Jeg har sett at det finnes open source baserte SMS-apper, som kan være brukbare alternativer. Men hvis man vil ha en mer moderne brukeropplevelse, med grupper, emojier, bilde-deling etc på linje med Messenger har man ikke så mange uavhengige løsninger. De som skiller seg ut er

  • Signal
  • Telegram
  • Matrix / Element

Slik jeg vurderer det har Signal (for mitt bruk) et godt forsprang på de to andre. Kort oppsumert:

Signal

Signal er en dedikert messaging app for Android og iOS. Det finnes også en webklient. Den støtter det man kan forvente av en moderne meldingsapp. Alle meldinger er ende-til-ende kryptert med Signal protokollen. Man kan opprette grupper, dele bilder, emojis og reaksjoner. Icon packs er tilgjengelig. Har opphav i USA.

Telegram

Telegram er vel kanskje mest kjent for gruppene sine, som ofte fungerer som nyhetskanaler i land med lite utviklet presse, som f.eks Iran og Ukraina.

Har lite egen erfaring med bruk.

Utviklet i Russland, av en russer som nå bor i utlandet. Usikker på knytningen til det russiske regimet.

Kryptering er implementert, men ikke på som default. Krypteringen er egenutviklet, og det jeg har lest der tilsier at det kanskje burde vært gjort på en annen måte.

Matrix/Element

Matrix er i likhet med Mastodon en føderert tjeneste, hvor man kan sette opp sin egen instans. Element er en klient for Matrix protokollen.

Har brukt Matrix og Element noe, og på meg virker den noe uferdig og umoden. Men på sikt kan dette være en aktuell kandidat å se mer på.

Konklusjon

Når jeg om litt legger ned Messenger, tror jeg at jeg kommer til å beholde Signal som kryptert tjeneste, og kanskje prøve (på nytt) å få med meg flere. Jeg er mer usikker på SMS håndteringen, og om jeg skal fortsette å la Google håndter dette. Time will show.

Skrevet i Samfunn, Teknologi | 1 kommentar

Podcaster jeg liker

Inspirert av Tomas Ekeli sin bloggpost tenkte jeg at jeg skulle legge ut min egen liste over de podcastene som ligger inne i min foretrukne podcast-klient, Pocketcasts. Med 32 aktive abonnementer har jeg ikke tenkt å dra deg gjennom alle, men her kommer et lite knippe jeg kanskje kan tenke meg du finner interessante.

Jeg hører en del på podcasts som er relevant for jobben min som IT-konsulent. Med 30 år fartstid i bransjen er det viktig å holde seg orientert. Systemutvikling er et fag som utvikler seg med stormfart, så her er bare å suge til seg så mye kunnskap som mulig.

Innenfor systemutvikling har jeg stort sett holdt meg til å snekre på systemene som genererer innhold til websider, såkalt server-side eller backend utvilking. Da gjerne med programmeringsspråk som Java og C#.

Hanselminutes av Scott Hanselman er en institusjon. Med sine ukentlige episoder har han snart rundet 900 utgaver, som spenner over hele systemutviklingsspekteret, fra utvikler-psykologi til 3d-printing. Scott jobber for Microsoft, så i den grad det er relevant får teknologiene derfra litt fokus, men aldri så mye at det blir slitsomt.

The .NET Core podcast med Jamie «GaProgMan» Taylor fokuserer spesifikt på .NET Core fra Microsoft, og har intervjuer med folk fra .net Open Source verden.

Som utvikler synes jeg det også det er interessant å følge med på det som skjer rundt IT-sikkerhet. Dette er jo noe som bare blir viktigere og viktigere.

Nr 1 IT-sikkerhetsnyhetpodcast er Risky Business. Patrick og Adam loser oss lett og ledig med myndig kompetanse gjennom siste ukes hacking, ransomware, phishing og whatnot. Patrick holder til i Australia og Adam i New Zealand, noe som gir poden en litt annen og forfriskende synsvinkel.

Litt nærmere hjemmebane finner vi Smashing Security. Med et tidligere liv som student i England, føles det godt å høre på noen som snakker engelsk slik det var ment å snakkes. Graham og Carole holder en lett og ledig tone, og siste tre-del av episoden er alltid 2-3 anbefalinger som ikke er sikkerhetsrelaterte.

Darknet Diaries er en fantastisk podcast som gir et godt bilde av hva som skjer i internettets undergrunn. Jack Rhysider går i dybden, men forklarer alltid for den som ikke er IT-teknisk kyndig. Anbefales til alle hacking-interesserte 13 åringer eller de som har en inne i seg.

Med The Missing Cryptoqueen beveger vi oss litt bort fra hacking og it-sikkerhet, men ikke så langt. Dette er en podcast fra BBC hvor Jamie Bartlett prøver å finne ut hvor det har blitt av Dr Ruja Ignatova, frontkvinnen bak kryptovalutaen OneCoin, som har svindlet mennesker verden over for hundrevis av millioner pund.


Til slutt runder vi av med litt mer lødig underholdning. Alle gode tv-serier bør ha en god companion podcast, og mitt eksempel på dette er Eyes on Gilead. Dette er en podcast som følger serien Handmaids Tale på HBO. Denne kanadisk-produserte TV-serien basert på boken med samme navn av Margaret Atwood finner sted i et noe dystopisk og kristenfundamentalistisk nord-øst USA, hvor vi følger June på en reise fra ukjent hverdagskvinne til hardbarket motstandsaktivist. Sesong 5 er akkurat avsluttet, og sesong 6 blir den siste, men dette er absolutt et tv-serie høydepunkt for meg de senere årene. Og jentene i Eyes on Gilead er absolutt med på å forsterke dette. De har et øye for detaljer og vinklinger som virkelig øker forståelsen av produksjonen. De har også intervjuer med skuespillere og produksjonsmedarbeidere fra serien.

En annen og litt mer akutell podcast i denne sjangeren er companion-podcasten til TV-serien Last of us.


Everything is alive er en litt snodig liten pod hvor gjenstander blir intervjuet om hvordan de har det. Her kan du få faktabaserte innblikk i hverdagslivet i alt fra telefonkiosker og spillkort til smokker og sekkepiper. Alt i intervju-form.

Skrevet i Film, Tv og Medier | 3 kommentarer

Nå er det faen meg nok!

NRK forteller i dag at Meta har bestemt at Donald T skal få lov til å komme tilbake til Facebook og Instagram. Det er forsåvidt ingen stor overraskelse at Mark Zuckerberg tillater det. Både Facebook og Instagram har hatt en nedadgående trend i det senere, og tanken er nok at DT vil gi tjenestene de tilbyr en boost.

Men for meg betyr det at nok er nok. Jeg hverken kan eller vil støtte opp om en plattform som åpent, direkte og indirekte støtter fascistiske ideologier. Som bruker sin markedsmakt til å vri vanlige menneskers verdensbilde slik det passer et fåtall superrike milliardærer. Som åpenbart tenker at det er viktigere at de tjener noen milliarder ekstra enn at kloden brenner opp. At de i tillegg tjener sine penger på å overvåke oss er jo heller ikke noe direkte pluss i boken.

Jeg har sluttet fra Facebook tidligere, for ca 10 år siden. Men ble nødt til å gjenåpne pga diverse organisasjoner og foreninger som kun brukte FB som informasjonskanal. Typisk barnefotball, korps og liknende.

Nå som barna er litt eldre, står jeg litt friere. I tillegg har Spond overtatt en del av det Facebook tilbød. Er ikke noen kjempefan av Spond, men de støtter iallefall ikke fascister åpenlyst.

Jeg har brukt sosiale medier i mindre og mindre grad den siste tiden. Twitter har jeg kuttet ut, av samme grunn som jeg nå kutter ut Meta sine produkter overvåkningsplattform. For Twitter har jeg funnet et godt alternativ i Mastodon. For Facebook og Instagram er jeg ikke nødvendigvis på jakt etter alternativer.

Det eneste systemet i Meta sin portefølje det svir litt å gå i fra er Messenger, som har etablert seg som en de-facto standard meldingsapp i Norge. Jeg hadde håpet at Signal ville ta den rollen, men slik ble det ikke. De idealistiske blant oss håper på Matrix/Element, men der har jeg ikke helt troen, det er uansett et langt lerret å bleke.

Så hva sitter jeg igjen med? Jeg har Reddit, Snapchat, Google, Youtube, Discord, Signal, Matrix, Mastodon, og noen mindre tjenester. De er ikke uten problemer de også, men så langt har de ikke gått over streken i samme grad som Meta.

Så go fuck yourself, Zuck. Du lagde et verktøy med utrolig mye potensiale, som kunne bragt verden inn i en ny æra av samarbeid og kommunikasjon. Men som i stedet skaper splid, kaos og konflikt, mens du sitter og håver inn penger til din egen pengebinge.

Har du kommentarer, kan du nå meg på min mastodon konto, sende meg en mail, kontakte meg på Signal eller sende meg en SMS. Eller aller best: ansikt til ansikt.

Skrevet i Samfunn, Teknologi | Kommentarer er skrudd av for Nå er det faen meg nok!

Er protokollen Solid en del av internettets fremtid?

Denne høsten har det skjedd en liten, men kanskje ikke helt ubetydelig revolusjon på internett. Som et resultat av Elon Musk’ sin noe besynderlige håndtering av Twitter, har noen millioner brukere flakset seg ut av fugleredet og funnet seg et nytt sosialt hjem.

Det som er nytt i denne sammenhengen er at det nye hjemmet er ikke ett hjem eid av en milliardær som Musk eller Zuckerberg, men et sett samarbeidende nettsteder eid av brukerne selv. Det hele er reklamefritt og basert på donasjoner fra brukerne.

Det tekniske bygger på en protokoll kalt Activitypub. En protokoll er en formell beskrivelse av hvordan to eller flere systemer kommuniserer med hverandre, og de aller viktigste internett-relaterte protokollene eies av den uavhengige organisasjonen World Wide Web Consortium, eller kort kalt W3C.

W3C ble stiftet av Tim Berners-Lee (TBL), som fant opp protokollen HTTP, grunnstenen i det de fleste i dag kaller internett, eller webben om du vil.

På de 33 årene som har gått siden HTTP så dagens lys i 1989, har internett forandret seg radikalt, og ikke ubetinget til det bedre sett i forhold til den visjonen TBL opprinnelig hadde. Mye har blitt bedre; det har aldri vært så lett å kommunisere med andre mennesker over hele verden som det er i dag. Vi diskuterer, utveksler erfaringer, får (u)venner, lærer, kjøper og selger som aldri før.

Det som imidlertid i ettertid kanskje kan sees på som uunngåelig er at markedskreftene har sørget for at vi nå alle sammen benytter tjenester som er eid og kontrolleres av et fåtall mennesker med utrolig stor makt. Facebook, Instagram, Amazon, Twitter, Google. Alle disse selskapene har som forretningsmodell å tjene penger på at de vet så mye som overhodet mulig om deg og meg. Vi har frivillig gitt bort alt av informasjon som definerer hvem vi er, for å få tilgang til reklamefinansierte tjenester og spill. Det er Spotify som vet hvilken musikk du lytter til. Det er Facebook som vet hvem vennene dine er. Det er Google som vet hva som interesserer deg. Det er Amazon som vet hva familien din får til jul. Og all denne informasjonen er det de som har kontroll på og bestemmer hvem som skal få se eller bruke. Det er ikke bare-bare å flytte fra Spotify til Deezer når alle spillelistene dine ligger nedlåst i Spotify sin database.

TBL sett seg lei på dette, og ønsker å gi oss vanlige nettbrukere litt mer kontroll over våre egne data. Og for å få til dette har han og teamet hans kommet opp med en spesifikasjon for protokollen Solid. Første versjon av denne kom i 2016. Hva er det Solid går ut på?

Utgangspunktet er at alle skal lagre sine egne data, og kunne kontrollere hvem som skal ha tilgang til disse. Dataene lagres fysisk i det som kalles en Pod. Man kan drifte sin egen pod om man vil, eller leie seg en pod hos en leverandør av slike hvis det er enklere.

Solid beskriver så hvordan dataene lagres i poden, og hvilke mekanismer som kan brukes for å lese, skrive og administrere disse.

Når man snakker om eierskap til data, så blir fort også identitet et tema. Solid introduserer begrepet WebId som en nøkkel for identitet. En WebID er en unik id som beskriver en bruker eller organisasjon. Et eksempel kan f.eks være https://fulano.pod.provider/profile/card#me. Ved hjelp av Web Access Contol kan en bruker assosiere deler av sine data med en annen WebId.

Solid bygger på eksisterende webprotokoller, en Solid-basert app er fortsatt en webpp, men utvider disse med

  • Et identifikasjonssystem – istedetfor å logge inn med Google eller Facebook, logger du inn med din foretrukne Solid leverandør, som gjør jobben uten å spore deg.
  • En omfattende delingsmodell – del hva du vil med hvem du vil uansett hva slags sosialt medium eller nettverk de tilhører. Eller å avslutte delingen, hvis det er det du ønsker.
  • Et slags område i skyen der du kan lagre dataene dine (en Pod)

Det som skiller dagens apper fra en Solid app er at når du starter appen, så hentes og lagres dataene i din egen Pod, og ikke i webappens egen database.

Personlig synes jeg dette høres ut som en veldig bra løsning. Men så spørs det om de store teknologifirmaene synes det samme. Det er lett å tenke at Solid aldri kommer til å nå noen form for relevant brukeradopsjon. Men TBL skal ha for å ha prøvd. Og vi skal jo ikke utelukke at det kommer en pod-leverandør i ditt nabolag. Mastodon har jo for alvor etablert seg.

Skrevet i Teknologi | Kommentarer er skrudd av for Er protokollen Solid en del av internettets fremtid?